ik mjelve's List: 2008_NEON

NEON DAGANE 2008 - TROMSØ - INTRODUKSJONAR OG PAPERS

Skandinavisk neoinstitusjonalisme – status og veien videre

Skandinavisk neoinstitusjonalisme – status og veien videre

Ansvarlige: Kjell Arne Røvik og Elin A. Nilsen

Skandinavisk neoinstitusjonalisme har utviklet seg til å bli en felles betegnelse på en rekke arbeider av skandinaviske organisasjonsforskere fra ca. midten av 1980-årene og fram til i dag. Selve begrepet ”skandinavisk institusjonalisme” ble sannsynligvis første gang brukt i 1996 i en publikasjon av Barbara Czarniawska og Guje Sevon. Hyppig refererte og skoledannende arbeider er bl.a. March & Olsen 1984; 89, Brunsson 1985; 1989, Brunsson og Olsen 1990, Czarniawska og Joerges 1996, Czarniawska og Sevon 1996. Samtidig som disse bidragene tydelig er inspirert av amerikansk neoinstitusjonalisme, har de også en nokså klar egenart. Ikke minst er retningen blitt kjent for å ha utfordret to nærmest kanoniserte forestillinger innenfor den amerikanske tradisjonen, nemlig forestillingen om homogenisering og forestillingen om dekopling.

Dette har blant annet gitt seg utslag i utviklingen av en translasjonsteoretisk innfallsvinkel til studier av spredning av ideer eller oppskrifter for hvordan samtidens organisasjoner bør utformes, styres og ledes. Tilnærmingen er særlig inspirert av Latour (1986; 1987), og handler i stor grad om hva organisasjoner ”gjør” med populære organisasjonsideer som tilbys, etterspørres, spres, mottas og tillempes. Mange vil i dag hevde at vi ikke lenger har å gjøre med en tilnærming, men mer med en skoleretning som er i ferd med å få paradigmatisk status. Skandinavisk neoinstitusjonalisme, med vekt på translasjonsteori, benyttes i dag av forskere, stipendiater og masterstudenter som teoretisk referansepunkt, og det publiseres en rekke bøker og artikler som bidrar til både empirisk og teoretisk konsolidering.

Men paradigmer kan også dø. Et eksempel er beslutningsteori slik den framsto i sin glansperiode på 80- og tidlig 90-tallet (March og Olsen 1979). Beslutningsteoretikerne har funnet seg andre interessefelter, klassiske arbeider er fjernet fra pensum, og studenter i organisasjon og ledelse vet knapt at den fins.

Med dette utgangspunktet ønsker vi å stille spørsmålene: hva er status og hvor går veien videre for skandinavisk neoinstitusjonalisme?

Faglig ansvarlig, professor Kjell Arne Røvik, vil først holde et innledende foredrag der status og utviklingslinjer innen denne fagtradisjonen forsøkes trukket opp. Deretter begynner papersesjonen. I utgangspunktet er vi interessert i alle paper der arbeidet baseres på nyinstitusjonelle tilnærminger. Vi er imidlertid særlig interessert i bidrag som belyser problemstillinger innen et eller flere av følgende tre temaer:

For å kaste lys over disse to spørsmålene inviterer vi bidrag som kan si noe om følgende tre punkter:

Teoretiske nyvinninger. Når vi refererer til oversettelsesteori innenfor skandinavisk neoinstitusjonalisme, refererer vi da til en eller flere teorier? Damm Scheuer (2006) viser til ikke mindre enn sju ulike teoretiske bidrag. Går vi dermed i retning av oppsplitting, og gjøres det eventuelle forsøk på forening (Nilsen 2007)? Er koplingen mellom skandinavisk neoinstitusjonalisme og ANT tilstrekkelig utforsket og utviklet, og hva er i så fall sentrale bidrag her? Bør vi søke kunnskap andre steder, for eksempel i translation studies (Røvik 2007), for å komme videre? Hva er status til translasjonsteorien sett i forhold til andre teoritradisjoner som også omhandler spredning/overføring av ideer, som for eksempel teorien om communities of practice (Wenger 1998) og den mer rasjonalistisk forankrede kunnskapsoverføringsskolen (Szulanski 1996)?
Empiriske studier. De aller fleste empiriske studier har så langt vært opptatt av mottak/kontekstualisering/materialisering av ideer. Men hva med studier som ser nærmere på dekontekstualisering? Her dominerer metaforer som for eksempel ”løsrivelse”, uten at mye konkret forskning foreligger på dette feltet.
Teoretisk betraktende eller empirisk anvendelig. Her er spørsmålet om de innsiktene som et økt teoretisk fokus på oversettelsesteorien bringer med seg, også kan vise seg nyttig i praksis. Dersom det er slik at mange forsøk på kunnskapsoverføring mislykkes, samtidig som vi legger til grunn at oversettelse finner sted, kan dette tilbakeføres til gode og dårlige oversettelser? Kan det ha noe med oversettelseskompetanse å gjøre?
Vi ønsker dermed velkommen et bredt spekter med paper som på ulike vis kan stille i klarsyn status, utviklingstendenser og framtidsutsikter for skandinavisk neoinstitusjonalisme.